Hvorfor “Trouble No More” egentlig?

”Trouble, No More” var for eksempel navnet på en Muddy Waters-singel i 1955, foregrepet av ”Worried Life Blues” med Brownie McGhee i 1946 (tydeligere slektskap i den enn med Big Maceos versjon i 1941), den ene inspirert av den andre i en eller annen tapning, én eller begge av Sleepy John Estes´ ”Someday Baby Blues”. Alle tre er covret i mange versjoner, og under mange titler. Én åpenbar sønn, sønnesønn eller sønnesønns sønn av disse sangene er Bob Dylans ”Someday Baby” fra ”Modern Times” i 2006. Sånn kan det gå, som vi vet.

Variasjonene vises på flere vis, også i refrenget:

”Someday, baby, You ain’t gon’ worry my mind anymore!” (Sleepy John Estees)
”Someday, babe, I ain’t gonna worry my life anymore” (Brownie McGhee)
”Someday baby, You ain’t gonna trouble poor me anymore” (Muddy Waters)
”Someday baby, you ain’t gonna worry po’ me any more” (Bob Dylan)

Ja, ja – men hva har det med torsdag 26. oktober å gjøre? Jeg kommer til det.

Høstens vakreste nye låt må uten tvil være ”Undercover” med Susanne Sundfør – framførelsen i Konserthuset sist mandag var også overjordisk vakker på en eksepsjonell konsert. Og dette handler delvis også om Konserthuset. 26. oktober, altså. 19.30.

Og, ja – Bob Dylan har faktisk  spilt Muddy Waters´ ”Trouble No More” én gang, 12. Januar 1990, det var den kvelden på Toad´s Place da han spilte et sett med 51 – énogfemti – sanger, en stri strøm av både egne og andres sanger, inkludert ”Walk A Mile In My Shoes”, ”Help Me Make It Through The Night”, ”In The Pines” & ”Precious Memories”, mikset med ”Man In The Long Black Coat”, ”Political World”, ”Tight Connections To My Heart” med mange flere – i det hele tatt – en spesiell aften, det også.

Men, altså – ”Trouble No More” er også navnet på høstens Bootleg Series-utgave, Volume Thirteen, må vite, for mange den etterlengtede og/eller fryktede dokumentasjonen av  1979-1981, Bob Dylans såkalte ”born-again”-periode, ”gospel-periode”, ”Judas-periode”, alt etter som man ser det – snevert sett ikke uten en viss sannhet, men like fullt misvisende på sitt vis. Som regel er det ikke så enkelt. Joda – på én måte var det et brudd & en fornyelse, og ja, han sang masse gospel, i 1979 og tidlig 1980 kun gospel, fra høsten og i 1981 i stadig større samspill med annet stoff. Mange vet at periodens konserter var Dylan på sitt ypperste som ”performing artist”, og har grått oss i søvn over at dokumentasjonen av denne peridoen ikke har kommet offentligheten for øre i den grad den burde, selv om motstanden var stor mens det sto på, og dommen fra mange var som var det dommedag, og selv om Terje Mosnes snurt tok Nesoddbåten hjem i stedet for å dra til Drammenshallen i 1981. Og selv om de tre albumene er distinkt forskjellige & innbyrdes variert (”Slow Train Coming” fra moralsk indignasjon til tøff soul til håp om gjenkomst, ”Saved” iført kanaan´s språk, fra svovelbad til nåde, ”Shot of Love” i full fart på vei bort fra det enøyde og til det tvilsomme eller tvilende igjen, erkjennende at de enkle svarene aldri er så enkle som de skal ha det til).

Boksen kommer med 100 uutgitte live- og studio-spor (inkludert 14 sanger ikke utgitt tidligere), men i denne sammenheng er det ikke de 8 audio-cd-ene, men den 9. disken, DVD-en med konsert-dokumentaren ”Trouble No More” (som vises første gang på filmfestival i New York denne uken) som er det mest interessante, og ja, det er denne som skal vises på Konserthuset, i dets Lille Sal, med strålende lydforhold, den 26. oktober, kl 19.30. Ikke til forkleinelse for å se dette i enerom, men jeg tenker at dette må være et perfekt vorspiel før boksen kommer i all sin velde – å se dette sammen med andre entusiaster under optimale forhold. Det blir også en liten introduksjon før filmen vises, for å ramme litt inn hva det er vi får se. Først og fremst live-materiale fra 1980, Toronto & Buffalo, men inn i dette er det flettet innslag skrevet av Luc Sante (en av de grammyvinnende liner notes-forfatterne for nyutgivelsen av “Anthology of American Music” i 1998)og framført av skuespilleren Michael Shannon (som mange vil kjenne igjen fra “Boardwalk Empire”).

Linken mellom Dylan og gospel er lengre enn disse tre årene. Mer om dette har jeg skrevet litt om i dette innlegget: Bob Dylan + Gospel = True!

Men – hvor er så linken mellom ”Trouble No More” & ”Trouble No More”? Se det er en annen historie. Muligens. Trøbbel er det og blir det, uansett. Som i sangen “Trouble” som Dylan ga ut i 1981. Dessverre fortsatt aktuell.

“Trouble in the city, trouble in the farm
You got your rabbit’s foot, you got your good-luck charm
But they can’t help you none when there’s trouble

Trouble
Trouble, trouble, trouble
Nothin’ but trouble

Trouble in the water, trouble in the air
Go all the way to the other side of the world, you’ll find trouble there
Revolution even ain’t no solution for trouble

Refr.

Drought and starvation, packaging of the soul
Persecution, execution, governments out of control
You can see the writing on the wall inviting trouble

Refr.

Put your ear to the train tracks, put your ear to the ground
You ever feel like you’re never alone even when there’s nobody else around?
Since the beginning of the universe man’s been cursed by trouble

Refr.

Nightclubs of the broken-hearted, stadiums of the damned
Legislature, perverted nature, doors that are rudely slammed
Look into infinity, all you see is trouble

Trouble
Trouble, trouble, trouble
Nothin’ but trouble”

Samlingen – og kvelden – kunne kanskje like gjerne hett ”Trouble In Mind”? Uansett – for alle som har sansen for musikk, ikke minst de som har sans for Dylan – dette blir en stor dylansk kveld i Konserthusets Lille Sal.

OG – her kan dere kjøpe billetter: https://www.oslokonserthus.no/program/bob-dylan-trouble-no-more-the-bootleg-series-vol-13-1979-1981 Her blir det nok rift om plassene.

Johnny

 

p.s.

d.s.