“Tak for en dejlig aften! Bob Dylan” – slik takket Dylan, i oktober 2015, for seg, i Konserthusets gjestebok i den tid han tre dager og tre kvelder til ende gikk rundt og residerte på kongelig vis i dette tradisjonsrike huset, i det han på dylansk vis snappet Hanne Boels hilsen fra første siden i boken & gjorde den til sin egen, som seg hør & bør. Love & Theft. Så ble det nok en god Bob-historie av det.

Det er lenge siden kvelden den 24.5.2021 ble avsatt til “BOBFEST80”, der vi for vårt indre blikk kunne se for oss en fullsatt sal av festglad ungdom i alle aldre, begeistret dukke ned i den store skattekisten av Dylans kjente & ukjente sanger, i tapninger de aldri hadde hørt før, framført av både kjente & kjære og helt nye artistiske bekjentskaper. Med Bob Dylans multi-instrumentale gitarist fra 1997-2004, Larry Campbell, i det musikalske førersetet, vel vaksinert mot alt annet enn musikkgleden. Men sånn ble det ikke. Verken Larry eller publikum fikk lov til å komme. Konserthusets Jørgen Roll & Norsk Americanaforums Tom Skjeklesæther og deres gode hjelpere, ga seg imidlertid ikke, og sammen med NRK sikret de en konsert & feststund for hele det norske folk – såvidt vites planlagt i slutten av august, når vi igjen trekker foran TV-skjermen.

For noen få fluer på veggen så ble det en fin kveld allerede på selveste bursdagen, der de fikk se NRK profesjonelt jobbe seg gjennom opptakene av en spilleliste som mange ville gitt mye for å se Dylan selv framføre – her ble det gravd dypt i den store bunken det er å velge fra, og et utsøkt utvalg som hyller nettopp det mangfoldet som gir så ekstra stor grunn til å feire dette kunstnerskapet.

Larry kom ikke, men allerede på forhånd visste vi at det som skulle vært Larry Campbells høyre hånd denne kvelden, Freddy Holm (som uten problemer kunne fylt en plass i Dylans band) og resten av Salmon Smokers, kom til å styre skuta trygt i land, både gjennom storm & stille. Og det gjorde de virkelig. Kvelden startet imidlertid med Jonas Alaskas helt nedstrippede versjon av “I’ll Be Your Baby Tonight”, fiks ferdig med dylanske fraseringer & gode greier: “Well, that mockingbird’s gonna sail awaaaaay/We’re gonna forget it”.

Bob Dylan selv bedriver ikke Greatest Hits-virksomhet når han turnerer, men gjør ofte plass for sjeldne ess i ermet. Sånn var det også denne kvelden. Godbitene kom som perler på en snor, men ikke alltid gjennom de mest selvfølgelige låtvalgene. Hege Brynildsens vare og betagende vakre versjon av “Saving Grace” fra ett av Dylans mest utskjelte album, “Saved” (1980), gikk rett til hjertet.

Ane Brun har covret Dylan før, også med “Girl From The North Country”, men i kveld kom den i et nytt og dramatisk arrangement i samspillet med Freddy Holm på fele. Inderlig. Sårt. Mesterlig.

Ett av pandemiens mest nådeløse slag har her på berget vært rettet mot kulturlivet, noe som blant annet førte til at “Det Norske Teatret” sin fine oppsetning av Dylan på norsk, “Vikla inn i blått”, måtte kansellere en lang rekke planlagte forestillinger, på samme måte som Konserthuset måtte innstille virksomheten. Denne kvelden tok Mimmi Tamba turen fra Det Norske Teatret til Konserthuset og sang en strålende versjon av “Like A Rolling Stone”, “Som ein rullande stein”, med norsk tekst av Tom Roger Aadland. Tom Roger selv leverte litt senere en flott versjon av “Not Dark Yet” eller “Ikkje mørkt enn”.

Det er nå tjue år siden både Åge Aleksandersen og Sivert Høyem bidro på Rockefeller med tilsvarende feiring av Bob Dylans 60-års-dag. Den gangen sang Sivert Høyem “Positively 4th Street” alene, i kveld rocket de huset sammen med dette beske oppgjøret med den som først og fremst alltid vil være på den siden som vinner.

Paal Flaata bergtok de få tilstedeværende med en nydelig og intens versjon av “Señor (Tales of Yankee Power)”:

“I can see that painted wagon
Smell the tail of the dragon
Can’t stand the suspense anymore
Can you tell me who to contact here, señor?”

En av de som imponerte aller mest, var Signe Marie Rustad, med en drivende versjon av kveldens kanskje modigste låtvalg, “Changing of the Guards” fra Street Legal.

“Gentlemen, he said
I don’t need your organization, I’ve shined your shoes
I’ve moved your mountains and marked your cards
But Eden is burning, either brace yourself for elimination
Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards”

Stjerneskudd og eminent bluesgitarist Tora Dahle Aagård var yngstemann ombord, men overbeviste stort med en svært rocka “All Along The Watchtower” i strålende samspill med Freddy og Salmon Smokers.

Sondre Lerche gjorde “I Contain Multitudes” til sin egen, Iver Kleive ble tilslutt god venn med det fantastiske orgelet i salen og spilte “Every Grain of Sand” sammen med Knut Reiersrud på gitar, og med søstrene Elvira og Hilma Nicolaysen på sang. Malin Pettersen sang en veldig fin versjon av en lite covret “True Love Tends To Forget”, og gnistret nesten enda mer til på sitt vers av avslutningslåta “My Back Pages”, der hun gikk Iris DeMent i næringa i innlevelse og formidling. Åse Kleveland fylte hele det tomme rommet med sin malmtunge røst, svært passende til “A Hard Rain’s A-Gonna Fall”, Darling West, forsterket med Ole Kirkeng, leverte en finstemt “If Not For You”, og Erlend Ropstad minnet oss til slutt om det uavvendelige & unektelige faktum som aldri mister sin aktualitet, at “The Times They Are A-Changin'”.

Setlisten var i høyeste grad Bob Dylan verdig, både gjennom bredde & dybde, ja, gjennom det mangfoldet som er selve kjennetegnet ved den feirede kunstneren – men dette ble i tillegg understreket med den fine paletten av artister som var håndplukket denne spesielle kvelden. Kåre Virud skulle også vært der, men ble forhindret og savnet. Hans versjon av “Song To Woody” skulle vi gjerne ha hørt. Artistenes versjoner kan vi nå ellers bare glede oss til å høre når TV-sendingen kommer i august – da er det bare å sette av kvelden!

Tak for en dejlig aften!

Johnny Borgan

P.S. I pausen under opptakene benyttet Norsk Dylanologisk Selskap muligheten til å gjøre den norske redaktøren for verdens viktigste nettsted for “All Things Dylan”, Expectingrain.com, Karl Erik Andersen, til fortjent æresmedlem.