I’m a worried man with a worried mind / Nothing in front of me, nothing behind. Slik starter Bob Dylan høstens turné i Oslo Konserthus, og, til nå, alle høstens konserter, med «Things Have Changed». Det er prologen. Det er utgangspunktet. Og man kan ikke gå ned i samme elven to ganger. Alt flyter og … Continue reading En vandrer spiller med sordin – med Bob Dylan inn i solnedgangen. Høsten 2015.
Bob Dylan
Den blå timen – Shadows In The Night, Bob Dylan, 2015
Why can’t I be more conventional?, sukker Bob Dylan megetsigende på sitt nye album, (det vanskelige 36. albumet) før han og sangen konkluderer, om enn med et nytt spørsmål: Don’t you remember I was always your clown / Why try to change me now? Han er den samme gamle. Altså uforutsigbar. «Shadows in the Night» … Continue reading Den blå timen – Shadows In The Night, Bob Dylan, 2015
En landsby i New York.
Lista over musikere Manhattans Greenwich Village har tiltrukket seg, er lang. I folkmusikkens glansdager var Dave Van Ronk stasjonsmesteren som ønsket dem velkommen. Gjennom Coen-brødrenes kritikerroste, kinoaktuelle film «Inside Llewyn Davis», trekkes New Yorks mest sjarmerende bydel fram i lyset — igjen, for noen, for andre — kanskje for første gang. Filmen spinner sine tråder … Continue reading En landsby i New York.
28th of November 2013 : Bob Dylan, Royal Albert Hall: “Mood Swings , Cast Iron Songs And Torch Ballads.”
Last day of the tour. I wake up early to complete the diary notes from yesterday's concert. I sit in the warm , almost living-room-like library in "The Gore Hotel". Opened in 1892, after originally having been the Turkish embassy. It is dignified in every respect, but also got some rock and roll credibility , … Continue reading 28th of November 2013 : Bob Dylan, Royal Albert Hall: “Mood Swings , Cast Iron Songs And Torch Ballads.”
“Flesh-coloured Christs that glow in the dark” – Bob Dylan, Blackpool, 23.11.13
Det er morgen i Blackpool, og i et nevrotisk anfall av selvjustis, slår det meg at jeg kanskje i gårsdagens notater har dømt byen for hardt, etter kun å ha sett den i mørket dagen før. Etter frokost forlater jeg derfor The Big Blue Hotel som ligger i enden av en spektakulær berg- og dalbane … Continue reading “Flesh-coloured Christs that glow in the dark” – Bob Dylan, Blackpool, 23.11.13
28. november 2013: Bob Dylan, Royal Albert Hall. Mood Swings, Cast Iron Songs and Torch Ballads 2013-11-29
Det er turnéens siste dag. Jeg våkner tidlig for å gjøre ferdig dagboknotatene fra gårsdagens konsert. Jeg setter meg i det varme, nesten stueaktige biblioteket på »The Gore Hotel«. Hotellet ble åpnet i 1892, etter å opprinnelig ha vært tyrkisk ambassade. Det er ærverdig i alle henseende, men har også en viss rockn roll-kredibilitet, all … Continue reading 28. november 2013: Bob Dylan, Royal Albert Hall. Mood Swings, Cast Iron Songs and Torch Ballads 2013-11-29
Tangled Up In The Big Blue Hotel, Bob Dylan i Blackpool, 22.11.13
Bil. Båt. Drosje. Flytog. Fly. Forsinket fly. Bagasje. Forsinket bagasje. Flytog, men ett flytog for sent. Kjempe seg inn på t-banen til Euston. Kjempe seg ut av t-banen til Euston. Løpe for livet med hostekule og blodsmak I munnen, høre det runge gjennom lokalet at toget mitt »are going to leave«, øke farten utover anbefalt … Continue reading Tangled Up In The Big Blue Hotel, Bob Dylan i Blackpool, 22.11.13
Bob Dylan i Oslo 10.10.2013
Dylan kommer på scenen kvart på åtte, uten hatt og med imponerende hårmanke for en 72-åring. Stu Kimball kjører en akustisk intro på sin gitar, mens de øvrige musikerne finner plassene sine, en etter en – og der kom sannelig Charlie Sexton, ja – så var usikkerheten om hvem som er gitarist borte. Ellers er … Continue reading Bob Dylan i Oslo 10.10.2013
Take Me As I Am (Or Let Me Go)! Bob Dylan: Another Self Portrait, Bootleg Series 10, 2013
Det er Søren Kierkegaard-år i år, og 200 år etter hans fødsel er hans ord like aktuelle: »Historien må leves forlengs, men forstås baklengs.« Selv en som alltid har vært sjarmert av Dylans album »Self Portrait« fra 1970, har i dag anledning til å vurdere det på en helt annen måte enn da det kom, … Continue reading Take Me As I Am (Or Let Me Go)! Bob Dylan: Another Self Portrait, Bootleg Series 10, 2013
“Tempest”, Bob Dylan, 2012
Hvor skal man starte? Skal man basere omtalen på boken »Tempest«, basert på teksten, på filmen »Tempest« som man ser når man lukker øyenene, eller på americana-albumet »Tempest«? Skal man skrive langt eller kort? Skal man være tabloid, eller skal man skrive alt man har på hjertet eller stream-of-consciousness? Skal man være avmålt kul eller … Continue reading “Tempest”, Bob Dylan, 2012
Johnny B. 